17.mar.2010
Hei
Da var årets ordentlige sjøørret tur et faktum for mitt vedkommende.
Dro ut etter jobb, fra arbeidsantrekk til en svett og kald vadebukse. Kjørte ut med god tro etter å ha lest været på nettet
litt for mange ganger.
Skuffelsen var stor når jeg så det hadde blåst opp. I kombinasjon med mørket så skal man ha gjort den noen ganger før for å ikke gi opp. Fine grunner med leopard og et godt minne fra daglige besøk bidrar til hvor man bør fiske.
Har man fine strømmer i tillegg så blir ikke ruta til å finne fisk så vanskelig.
Tidligere på dagen tikket det inn SMS om ny pers på bornholm fra min kompis. Den var ikke mindre enn 6,1 kilo, også på flue. Det ga min tro en løft.
Etter å ha fisket av uttallige spots i en forferdelig vind så gir jeg ei bukt i le tillit. Jeg skjønte på strømmen at her var det håp. En fin bakevje for strømmen blir sjelden feil.
La ut en line som sank veldig tregt og en kulehode wolly med mye flash for å komme under strømmen.
Jeg så null vak, men hva gjør nå det når det lugger en periode på hvert kast.
Jeg måtte stripe flue langs strøm brekket for å få den blanke sjøørreten til å ta. Det smalt i vannskorpa.
Pulsen steg tre hakk på relativt kort tid. Den satt!! På tredje forsøk. Den veide 1,2 kilo og var usedvanlig sprek i forhold til vanntemperaturen. Fy søren hvor godt det var.
Slik fortsatte det tre ganger til, med variert dybde på flua. Jeg avsluttet med fire torsk. Begynte å bli trøtt, og ikke minst sulten! Vinden dreide fra sørvest til nordvest. Stedene som var fulle av vind 3 timer før lå fint i le nå.
Jeg pleier å kjøre på videre! Men etter såpass bra fiske, noe som har vært uvanlig p.g.a kulda så lot jeg fiske være fiske.
Tulset inn i bilen med et bredt smil. Den tøffe kalde Telemark kysten føltes bare varm og god idag.
Da er sesongen for alvor igang! Det kribler i magen. Livet er herlig.
Torgeir Hansen
Da var årets ordentlige sjøørret tur et faktum for mitt vedkommende.
Dro ut etter jobb, fra arbeidsantrekk til en svett og kald vadebukse. Kjørte ut med god tro etter å ha lest været på nettet
litt for mange ganger.
Skuffelsen var stor når jeg så det hadde blåst opp. I kombinasjon med mørket så skal man ha gjort den noen ganger før for å ikke gi opp. Fine grunner med leopard og et godt minne fra daglige besøk bidrar til hvor man bør fiske.
Har man fine strømmer i tillegg så blir ikke ruta til å finne fisk så vanskelig.
Tidligere på dagen tikket det inn SMS om ny pers på bornholm fra min kompis. Den var ikke mindre enn 6,1 kilo, også på flue. Det ga min tro en løft.
Etter å ha fisket av uttallige spots i en forferdelig vind så gir jeg ei bukt i le tillit. Jeg skjønte på strømmen at her var det håp. En fin bakevje for strømmen blir sjelden feil.
La ut en line som sank veldig tregt og en kulehode wolly med mye flash for å komme under strømmen.
Jeg så null vak, men hva gjør nå det når det lugger en periode på hvert kast.
Jeg måtte stripe flue langs strøm brekket for å få den blanke sjøørreten til å ta. Det smalt i vannskorpa.
Pulsen steg tre hakk på relativt kort tid. Den satt!! På tredje forsøk. Den veide 1,2 kilo og var usedvanlig sprek i forhold til vanntemperaturen. Fy søren hvor godt det var.
Slik fortsatte det tre ganger til, med variert dybde på flua. Jeg avsluttet med fire torsk. Begynte å bli trøtt, og ikke minst sulten! Vinden dreide fra sørvest til nordvest. Stedene som var fulle av vind 3 timer før lå fint i le nå.
Jeg pleier å kjøre på videre! Men etter såpass bra fiske, noe som har vært uvanlig p.g.a kulda så lot jeg fiske være fiske.
Tulset inn i bilen med et bredt smil. Den tøffe kalde Telemark kysten føltes bare varm og god idag.
Da er sesongen for alvor igang! Det kribler i magen. Livet er herlig.
Torgeir Hansen